Storemyrknuten 530,78 moh.

Fakta: Høyeste punkt og topp i Birkenes kommune etter 1.1 2019

Navn	Storemyrknuten 530,78 moh.
Hvor	Birkenes kommune, Aust-Agder
Deltakere	Knut Erik Haugen
Når	19/8 – 2021 kl. 14:05 – 19:20.
Lengde	8,61 km.
Gangtid	3 time 23 min. Snitt 2,5 km/t.
Stopptid	1 time 55 min.
Total stigning	348 hm.
Værforhold	Lettskyet, pent vær ca. 20 C. Frisk bris/ liten kuling fra sørøst.
Primærfaktor	129,3 meter
Vanskelighetsgrad	Bra rødmerket løype, mye myr og masse høyt gress til knærne.
Koordinater parkering.	N 58˚ 31ʹ 44,2ʺ      Ø 8˚ 3ʹ 9,2ʺ
Koordinater topp UTM.	32V 0443892 6490225
Koordinater topp B/L.	N 58˚ 32ʹ 56,0ʺ      Ø 8˚ 2ʹ 9,5ʺ

Jeg kjørte fra Kristiansand nordover langs Otra på FV 482 til Kvarstein bru. Herfra fulgte jeg FV 405 videre nordover via Vennesla, Grovane, Samkom, Vatnestrøm til Engesland i Vegusdal. I krysset tok jeg vestover langs KV 3766 i ca. 4,7 km. fra krysset. Rett over for oppkjøringen til Røyland gård er det en stor parkeringsplass av mange kalt Storemyrknuten parkering. Noen få meter fra parkeringen starter turistløypa til Storemyrknuten.

Jeg hadde en elektrisk terrengsykkel og ut fra kart, satellitt bilder, andre bilder og andres beskrivelser, trodde jeg starten og et stykke oppover var god traktorvei. Jeg hadde da satset på å sykle oppover så langt jeg kom. Jeg kom et par hundre meter med flere stopp. Jeg gikk noen hundre meter videre for å rekognosere, men beslutningen ble å snu. Bratt, høyt gress, vått og med en del stor stein, som jeg ikke så, gjorde det for meg umulig å sykle videre.

Ned med sykkelen til bilen og pakke den ned før jeg startet på nytt. Da viste GPS` en godt over 1 km. Derfor ble min tur til Storemyrknuten lengre enn nødvendig. Jeg gikk løypa langs traktorveien innover og løypa var godt merket med rødt. Traktorveien gikk opp på de første høydene der løypa flatet ut. Herfra fortsatte løypa som sti.

Etter hvert ble det mye myr med en del våte områder. Likeledes var det i store deler av løypa høyt tett gress. Det nådde meg til knea og av og til var det vanskelig å se hvor du satte føttene.  Jeg snublet en del i det beinet traff en stein eller plutselig sank ned i et hull i myra. Derfor ble løypa for meg overraskende tung å gå. Stien med merking var lett å følge og det var store lende detaljer, slik at det var lett å følge med på kartet. Passerte Storemyr og opp til Storemyrknuten.

Turistforeningen hadde merking med gjesteprotokoll. Det var hogd en del trær på toppen så det var faktisk litt utsikt, særlig mot sydvest. Det lå noen småhøyder rundt som kunne se ut som var like høye. En av de hadde også en ganske stor varde. Jeg måtte fram med clinometeret og konstanterte at de alle sammen var lavere, de fleste vesentlig lavere i denne sammenhengen.

Det blåste godt på toppen, men det var et nydelig område. Jeg var her ganske lenge før jeg gikk samme vei tilbake.