Etter å ha fullført «Norge På Langs» i 2013 var planen å ta det litt roligere. Jeg hadde fullført min drøm om at dette skulle jeg gjøre før jeg dør!
Men allerede i 2015 begynte jeg å bli rastløs. Jeg måtte lage meg noen nye mål for å komme meg ut i naturen. Jeg begynte å se til kommunetopper. Dette ble etter hvert veldig interessant, og jeg tok mine første topper i 2015. Jeg hadde tatt noen topper tidligere i en annen sammenheng, så jeg var litt kjent med et slikt opplegg. Jeg fant fort ut at dette var noe for meg.
Enkelte topper er lette å bestige og noen er vanskelige. Noen turer er korte, mens andre er lange. Noen går på sti, mens andre går i kronglete «gaupeterreng». Andre er både lange og vanskelige, som krever overnatting i telt eller hytte. Noen er lette å finne, mens andre krever gode orienteringsferdigheter.
Jeg gikk og ventet på nyretransplantasjon, så jeg var redusert fysisk. På disse turene kunne jeg holde mitt eget tempo. Jeg ble nyretransplantert i juni 2016, og det fysiske bedret seg en del.
Det egentlige målet både med Norge På Langs og kommunetopper var naturopplevelser samt det å oppleve landet vårt. Jeg bruker alltid lang tid og går sakte. Jeg har mange stopp underveis og går ofte omveier for å se på noe interessant. Jeg kan sitte og beundre utsikt med eller uten kikkert samt lytte til naturens musikk. Det er utrolige flotte lyder som vinden kan skape, bekker som sildrer og klukker, fuglesang og andre dyrelyder. Jeg kan stoppe ved dyrespor, blomster og gamle flotte trær. Små vann spesielt med mye vaking fra fisk er helt trolsk. Jeg bruker nesten alltid minst en halv time på toppen for å beundre naturen og prøve å kjenne igjen deler av lendet. Mange skogstopper har ingen utsikt, men har andre kvaliteter.
Irene prater med dragen på vei til Himmelsyna i Aust-Agder.
Alt med folketall og størrelse på kommuner osv. er hentet fra Statistisk Sentralbyrå.
På toppen av hver kommune har jeg med kommunevåpenet, folketall, størrelse og administrasjonssenter. Jeg synes det er gøy å vite litt om hver kommune jeg besøker, så jeg leser meg alltid opp på forhånd.
Alt annet kildemateriell er hentet fra Statens Kartverk. De er fagmyndighet på alt med kart, høyder, navn, koordinater osv.
Kart.
Det anbefales sterkt at alle har med seg kart og kompass på alle turer, og på de fleste kommunetopper er det helt nødvendig. Bilkart for å finne fram til der man har tenkt å parkere og ikke minst gode terrengkart med så stor målestokk som er praktisk mulig. De mest vanlige turkartene har målestokk 1:50 000 og ekvidistanse 20 m., men noen spesialkart har større målestokk og mindre ekvidistanse.
Alle kart til mine turer lager jeg selv fra «Norgeskart» fra Statens Kartverk. Dette er det beste kartet å bruke i dag og du kan skrive ut kartene selv i den målestokk du ønsker. Jeg sammenlikner alltid koordinatene fra Statens Kartverk, med mine egne på toppen. Det stemmer omtrent alltid innenfor et rimelig avvik. Der det er flere småtopper på en topp kan det være vanskelig for en lekmann å bedømme hvilken som er den høyeste. Her stoler jeg på Statens Kartverk da de har måleutstyr både på høyde og posisjon, som vi amatører bare kan drømme om. Der jeg finner avvik på noe blir det kommentert i teksten.
GPS.
GPS er et fantastisk hjelpemiddel og i enkelte tilfeller helt nødvendig for å finne riktig kommunetopp. Jeg har alltid med meg min GPS som er Garmin GPS map 76 CSx. Av denne får jeg ut en del data jeg bruker og som jeg gjengir til hver enkelt topptur. Her har jeg også kart over hele Norge i 1:50 000 utgitt av Statens Kartverk i 2002 og lagret på et micro SD kort «1GB». Dette kortet setter jeg rett i GPS`en.
Jeg går ofte litt lenger enn korteste vei fordi jeg gjør noen avstikkere for å titte på noe som er interessant. Det er min rute på min tur som blir målt i kilometer, total lengde og total stigning.
Jeg bruker her 5 funksjoner fra GPS`en som er:
Total lengde på min tur i kilometer.
Gangtid (hvor lang tid jeg har vært i bevegelse på turen).
Stopptid (hvor lang tid jeg har vært i ro på turen).
Snitthastighet bevegelse (hvor fort jeg har gått uten stopptid).
Total stigning (hvor mange høydemeter totalt på turen).
Likeledes legger jeg alltid inn GPS sporet og høydeprofilen.
Alt dette er hentet direkte fra GPS`en.
Når det gjelder høydeprofil og GPS spor kan det være små feil. Dette fordi jeg ikke er nøyaktig nok selv. Når jeg starter fra bilen og går direkte mens jeg skrur på GPS`en, kan den hoppe litt. Den trenger litt tid på å finne nok satellitter for å gi en korrekt posisjon. I tett skog og inntil bratte fjell eller hus, kan GPS`en ha problemer med å finne nok satellitter, slik at den også her kan hoppe litt. Dette gjør at min tur har blitt litt lenger og fått noen flere høydemeter, enn den var i virkeligheten. Også andre ting kan gi små unøyaktigheter, som for eksempel at GPS`en ligger inntil metall i sekken. «Men hvis jeg er nøyaktig er GPS`en nøyaktig».
Jeg startet med dette i 2015 og da var verken fylkessammenslåing eller kommunesammenslåing noe tema. De fylker med kommuner, som jeg har startet på før 31 desember 2019, blir derfor fullført som de var før sammenslåingene. Jeg bruker derfor Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland, med kommunene slik de var før. De fylkene jeg ikke har startet på får jeg gjøre en vurdering om senere.
Ellers kan man finne mye informasjon om hver enkelt topp på nettet.
Veimerking med nummer er blitt veldig vanskelig etter regionsreformen, og det varierer i hvert enkelt fylke. Jeg har derfor gjort det enkelt og valgt å beskrive veier jeg kjører på fram til startpunkt på turen med følgende:
Europavei er merket med grønne skilt og 1 eller to hvite siffer.
Riksvei kan være merket med grønne skilt, men er primært merket med svarte tall på hvit bunn og har 1 eller 2 siffer: RV 35
Fylkesvei er merket med svarte tall på hvit bunn og har 3 siffer: FV 405
Kommunal vei er merket med svarte tall på hvit bunn og har 4 siffer: KV 3750 For de som ikke er helt fortrolige med utrykk som «Primærfaktor» og posisjonsbestemmelse som «geografisk lenge og bredde» eller «UTM/MGRS» har jeg laget tre små vedlegg som prøver å gi en innføring i disse begrepene som brukes mye i forbindelse med fjelltopper.
Vedlegg 2: Geografisk bredde og lengde.
Vedlegg 3: Rutenett UTM og MGRS.
Status 20 oktober 2023.
Kommunetopper.
Jeg har nå bestemt meg for å legge ut deler av alle kommunetopper jeg har vært på. Det betyr at jeg legger ut syv komplette fylker med kommunetopper. Jeg har skrevet før at jeg begynte med dette i 2015, lenge før det var snakk om fylkes- og kommune sammenslåinger. Disse syv fylkene er organisert etter modell før sammenslåinger 1 jan. 2020. Dette er fylkene: Vest-Agder, Aust-Agder, Vestfold, Oslo, Akershus, Østfold og Telemark..
Jeg holder på med kommunetopper i 4 andre fylker og status her er følgende:
Rogaland: Har igjen 6 topper av 28.
Buskerud: Har igjen 3 topper av 21.
Oppland: Har igjen 21 topper av 29.
Hedmark: Har igjen 10 topper av 27.
I tillegg har jeg også tatt noen topper i Hordaland.
Jeg vil etter hvert legge ut mer og mer og det blir oppdatert her.
Fylkestopper:
Ikke lagt ut noe. Av fylkestopper har jeg en god del topper og de vil bli lagt ut på tilsvarende måte som kommunetopper når jeg får tid.
Kjente fjell i Norge:
Ikke lagt ut noe. Dette er kjente landemerker i Norge som Prekestolen, Trolltunga osv. Her har jeg også en god del og de vil bli lagt ut på samme måte som kommunetopper når jeg får tid.
Fjell i utlandet:
Ikke lagt ut noe. Dette gjelder stort sett høyeste fjell i hvert land. Det samme her, jeg har noen og de vil bli lagt ut etter hvert som jeg får tid.
Til topps i Norge 