Brattefjell 1.540,1 moh.

Fakta: Høyeste punkt og topp i Seljord kommune.

Navn	Brattefjell 1.540,1 moh.
Hvor	Seljord kommune, Telemark
Deltakere	Knut Erik Haugen
Når	18/9 – 2024 kl. 10:05 – 20:51.
Lengde	16,93 km.    Sykkel og gange.
Gangtid	6 time 31 min. Snitt 2,6 km/t.
Stopptid	3 time 5 min.
Total stigning	889 hm.
Værforhold	Nydelig vær, sol – skyfritt og ca. 20°C.
Primærfaktor	606,1 meter
Vanskelighetsgrad	Mye myr og for meg var siste oppstigning bratt og krevende. Kart.
Koordinater parkering.	N 59˚ 43ʹ 4,1ʺ      Ø 8˚ 18ʹ 47,8ʺ
Koordinater topp UTM.	32V 0466284 6621320
Koordinater topp B/L.	N 59˚ 43ʹ 42,3ʺ      Ø 8˚ 24ʹ 1,6ʺ

Jeg kom fra Seljord og kjørte E-134 mot Oslo. Før E-134 går inn i lang tunnel tok jeg Flatdalsvegen KV 3420 rett nordover gjennom Flatdal. I enden av dalen begynner veien å stige vestover. Etter en liten stund midt i lia var det en 180° sving der jeg tok Åmotsdalsvegen KV 3422 rett frem, mens hovedvegen gikk videre østover opp lia. Jeg fulgte denne veien snaue 16 km. nord vestover. Her kom jeg til et vegkryss hvor jeg tok Sudbøvegen nordover. Denne fulgte jeg i ca. 8 km. Her delte vegen seg opp til Sudbø gård og videre innover på Sandsetvegen. Denne var privat og etter noen meter var det bompenger kr. 90.- med Vipps. Problemet var at dekningen for mobil var svært dårlig, så jeg slet med å få betalt, men det gikk til slutt. Jeg kjørte så videre innover Sandsetvegen i ca. 2 km. Like før bommen parkerte jeg og klokka var nå 19:00. Jeg var nå bokstavelig talt i det aller innerste av Telemark. Jeg sov i bilen denne natta.

Neste dag startet jeg å sykle videre oppover Sandsetvegen. Etter en liten utforbakke i tilknytning til ei bru over elva lå bommen. Jeg sykla videre opp til Sandsetvannet og parkerte sykkelen ved demningen.

Jeg startet å gå mot Grotvassdalen. Først passerte jeg noen kjempestore myrer der det var lagt lemmer over de våteste områdene. Jeg fulgte stien og det var vått med mye myr hele veien. Jeg kom ned i Grotvassdalen og her var det fin bru over elva. Jeg gikk opp til ei fin hytte og spiste lunsj. Deretter gikk stien bort til ei flott jakthytte før jeg begynte på de 500 hm. til toppen. Det gikk sti meget bratt oppover til ca. 1250 moh. Her fortsatte stien i feil retning, så jeg måtte lage mitt eget spor videre oppover.

Det var bratt videre, men ikke så bratt at det var problemer med å komme opp. Jeg var nøye med å studere lendet for å finne den letteste veien. Jeg måtte sikksakke og krysse en del mindre steinrøyser. Rett før toppen var det noen bratte skrenter som stengte veien mot toppen. Jeg prøvde å følge skrentene nordover for å søke etter en vei inn mot toppen. Jeg så plutselig en varde et stykke lenger fram og forventet at dette var et sted der det var mulig å komme inn til toppen. Det gikk et skar inn mot toppen som førte rett til toppen. På toppen var det masse fin rød stein og en varde som var et kunstverk. Det skulle ikke mye vind til før de øverste steinene ville falle ned. Det var et fantastisk vær med god sikt og utsikten var fantastisk. Jeg så vanvittig mye av Norge i alle retninger. Rett bort så jeg Vindeggen med Gaustadtoppen bak. Syd for Gaustadtoppen så jeg Blefjell og enda lenger syd lå Jonsknuten. Nordover så jeg innover Hardangervidda med Møsvatn. Det var et fantastisk syn i det fine været. Koordinatene stemte perfekt med Kartverket sine koordinater.

Jeg visste det kom til å bli mørkt for jeg var tilbake, men det var vanskelig å rive seg løs fra dette fantastiske skue. Jeg fulgte noenlunde samme vei tilbake og over de store myrene med lemmer klarte jeg å gå uten bruk av lys. Jeg måtte finne fram hodelykta for å finne sykkelen, som lå i et kjerr. I lyset fra hodelykta klarte jeg med nød og neppe å sykle tilbake til bilen. Jeg var da meget fornøyd etter en fantastisk dag.