

Store Gaustakne 1525,5 moh.
Fakta: Høyeste topp i Hjartdal kommune.
| Navn | Store Gaustakne 1525,5 moh. |
| Hvor | Hjartdal kommune, Telemark |
| Deltakere | Knut Erik Haugen |
| Når | 20/9 – 2024 kl. 11:00 – 17:55. |
| Lengde | 6,08 km. |
| Gangtid | 4 time 09 min. Snitt 1,5 km/t. |
| Stopptid | 2 time 46 min. |
| Total stigning | 402 hm. |
| Værforhold | Nydelig vær, sol – skyfritt og ca. 15°C. |
| Primærfaktor | 32,3 meter |
| Vanskelighetsgrad | Krevende med delvis sti fram til 1380 moh. videre bare steinrøys. |
| Koordinater parkering. | N 59˚ 48ʹ 58,4ʺ Ø 8˚ 43ʹ 25,2ʺ |
| Koordinater topp UTM. | 32V 0483939 6631362 |
| Koordinater topp B/L. | N 59˚ 49ʹ 10,8ʺ Ø 8˚42ʹ 49,0ʺ |


Jeg kom fra Tuddal hvor jeg hadde overnattet på Tuddal Camping. Fra Tuddal fulgte jeg Gaustaveien, en kommunal vei med nr. 3430, mot Rukan i ca. 11,6 km. Nå hadde jeg Store Gaustakne midt imot og jeg parkerte på østsiden av veien i ei parkeringslomme.
Jeg fulgte Gaustaveien ca. 100 m. videre oppover før jeg tok syd vestover på et stisystem. Det var flere stier og dyretråkk som gikk i samme retning. Jeg skulle runde skråningen fra Store Gaustakne og gå opp i skaret mellom Lille og Store Gaustakne. Jeg kom til et stikryss og fulgte stien videre vestover og etter hvert rundet nord vestover og jeg stod nå i inngangen til skaret mellom Lille- og Store Gaustakne. Det gikk oppover i skaret over en del stein og jeg svingte etter hvert rett nordover og området flatet ut. Jeg så meg omkring for å finne området det så lettest ut å starte på steinrøysa mot toppen. Det var på 1380 moh. Her tok jeg lunsj og en pause før jeg startet på steinrøysa. Jeg så at det var mye lettere å gå til toppen av Lillle Gaustakne, men jeg skulle til Store Gaustadkne.
Jeg startet på steinrøysa mot toppen og det var virkelig ei steinrøys med mye stor stein. Når jeg går alene bruker jeg alltid lang tid for å gå trygt. Jeg må på alle måter sikre meg mot å falle i ei slik steinrøys. På ca. 1480 moh. flatet lende ut mot toppen og det ble lettere å gå.
Endelig så jeg toppen foran meg. Det var flere varder på stupet som vendte sør østover og det var vanskelig for en lekmann å bestemme hvem som var høyest. Jeg stolte på Statens Kartverk og brukte varden som stemte med koordinatene deres.
Det var nydelig vær og fantastisk utsikt. Jeg så rett ned på bilen min som stod parkert på Gaustaveien og nordover mot Gaustamssivet. Sørover så jeg området Tuddal og østover Blefjell. I sola var det varmt og jeg satt og beundret Norge en god stund.
Etter hvert gikk jeg omtrent samme vei tilbake til bilen.














